I påsken kom en ekspertgruppe med rapporten "Anbefalinger om ungdoms fritidsmiljø", en utredning om ungdoms mulighet for et positivt fritidsmiljø og deltakelse og innflytelse lokalt. Ungdomslovalliansen er nå svært fornøyde med at rapporten som evaluerer barn og unges fritid og deltagelse endelig er klar.
Rapporten er en bestilling fra barne- og likestillingsdepartementet og kommer på bakgrunn av et krav fra alliansen der vi krever at barn og unges fritid og deltakelse må styrkes i lovverket så vel som i praksis. Det er dag store forskjeller på hvilke muligheter og tilbud du har - ut i fra hvilken kommune eller bydel du vokser opp i.
- Feltet har vært underprioritert og underkommunisert i flere år, og tiden er inne for at noen tar et skikkelig tak. Vi må nå endelig se en satsning på ungdom fra flere hold, sier daglig leder i Ungdom & Fritid Pål Isdahl Solberg.
Selv om rapporten ikke kommer med en anbefaling om en egen ungdomslov, mener ungdomslovalliansen at den peker på flere momenter og kommer med anbefalinger som taler for viktigheten av en egen ungdomslov. Dette gjelder både ungdoms fritidsmiljø, men også om demokrati og unges medvirkning.
Ungdoms fritidsmiljø
Et av funnene i rapporten er behovet for en grundig forskningsbasert kartlegging av lokale kulturaktiviteter og kommunale kulturskoler, samt fritidsklubber og ungdomshus.
Ekspertgruppen anbefaler også et betydelig kompetanseløft for de som jobber med ungdom i fritidssektoren, blant annet ved utvikling av nye utdanningstilbud, opprettelsen av et Nasjonalt Kompetansesenter for ungdomsarbeid og fritidspedagogikk, men også ved å etablere en ordning med demonstrasjonsklubber og demonstrasjonshus.
En av anbefalingene i rapporten vektlegger i tillegg behovet for inkluderingstiltak når det gjelder unge fra lavinntektsfamilier, unge med innvandrerbakgrunn og barn og unge med funksjonsnedsettelser i fritidsaktiviteter.
- Det er viktig at ungdom i sviktsonen blir synliggjort og prioritert. Sviktsoneungdom er ungdom som av ulike årsaker faller utenfor hjelpe eller fritidstiltak i offentlig eller privat regi. Hovedutfordringen er gjerne knyttet til sosial integrering, påpeker Monica Hoen Island i Landsforeningen for Utekontakter (LUK).
Utekontaktene i Norge jobber direkte med denne type ungdom.
- Vi mener at vi som samfunn har et særlig ansvar for å ivareta og tilrettelegge tilbud til denne gruppen. Ungdom i sviktsonen har ingen stemme i det offentlige rom. LUK mener derfor at man har et særlig ansvar for at denne type ungdom integreres i den videre tenkningen omkring demokrati og medvirkning, sier Hoen Island. Hun mener det er et behov for å gjøre en grundig forskningsbasert kartlegging av de aktivitetsbaserte tiltakene som gjøres i forhold til sårbar ungdom i utekontaktene.
Demokrati og medvirkning
Rapporten mener at kommunene bør lovpålegges å sikre demokrati og deltakelse og bør pålegges å ha ungdomspolitiske planer. De har flere konkrete punkt de peker på som kan bidra til å øke ungdoms rett på demokrati og medvirkning.
- Det bør lovfestes at kommunene er forpliktet til å utarbeide et demokratiprogram for ungdom
- Alle kommuner bør etablere både representative og deltakerdemokratiske medvirkningsmuligheter for å sikre at mange og ulike ungdomsstemmer høres
- Det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for lokale ungdomsråd
- Alle kommuner bør ha en lokal ungdomsplan for en helhetlig ungdomspolitikk
- Det bør settes i gang systematiske forsøk med ulike modeller for ungdoms deltakelse
- Det bør etableres en statlig tilskuddsordning som stimulerer nye veier
- Det bør utformes kompetansebyggende tiltak for ungdom og demokratisk deltakelse
- Det bør avholdes en ”ungdomsfolkeavstemming” om stemmerett for 16- åringer ved lokalvalg
- Dette er på høy tid! Det er i dag store forskjeller mellom kommunene på i hvor stor grad barn og unge har reel medbestemmelse. Det er også viktig å sikre at kommunene har en helhetlig og gjennomtenkt ungdomspolitikk. Det samme burde forøvrig gjelde staten - som også burde få en fastsatt ungdomspolitikk med klare målsetninger - slik at kommunene har en rettesnor i hvilken retning deres politikk bør gå, sier Isdahl Solberg.
Kampen videre for ungdomslov
Selv om rapporten peker på viktige momenter, kommer det tydelig frem at det fortsatt mangler mye kunnskap om dette feltet. Rapporten understreker behovet for å samle inn mer kunnskap om flere deler av det store feltet ungdomspolitikk.
Rapporten har heller ikke svart fullgodt på kravet om en ungdomslov. Det er mange gode enkelttiltak som er foreslått, men ungdomslovalliansen mener at det er ikke trukket inn nok juridisk kompetanse og gjort en god nok jobb når det gjelder å få en oversikt over gjeldene lover og retningslinjer. Ungdoms rettigheter er vel så viktig som kommunenes selvråderett. Selv om rapporten peker på mye bra, men det er ikke satt av nok ressurser til en virkelig bred gjennomgang av feltet, noe rapporten også selv understreker.
- Vi krever at rapporten blir skikkelig fulgt opp, både når det gjelder bedre kartlegging og oppfølgingen av de konkrete forslagene rapporten kommer med. Nå må politikerne skjønne at dette feltet må tas på alvor, avslutter Isdahl Solberg.
Utviklet av Ulrikke Mathisen UM - mediasenteret og Marius Akerbæk O2Mlab