Ungdomskultur har en egenverdi og fortjener oppslutning i kraft av dette. På samme måte som vi ikke bygger et nytt operahus for å hindre økende alkoholkonsum blant voksne, bør vi ikke bygge ungdomsklubber for å hindre uønsket adferd blant unge.
Det er derimot verdt å merke seg at ungdomskulturen har et forebyggende aspekt ved at ungdom opplever seg selv som ressurspersoner og aktivt skaper egen fritid.
Ungdomskulturen fortjener langt høyere prioritering enn den får av kommunene i dag. Ikke bare fordi den fungerer som et fritidstilbud til dem som til enhver tid er unge, men også fordi den er en integreringsarena og innfallsport til det frivillige organisasjonslivet og politisk deltagelse; investering i ungdomskultur er en investering i hele vår samfunnsform!
En ungdomslov er nødvendig
Om to dager, 7. juni, lanseres den landsomfattende kampanjen for en egen ungdomslov. Bak denne står en lang rekke frivillige organisasjoner som Ungdom og Fritid, Fagforbundet, Landsforeningen for Utekontakter og Ungdom Mot Narkotika (UMN). En ungdomslov skal sikre ungdom mulighet til deltagelse i samfunns- og kulturliv, blant annet gjennom lovfestet rett til et meningsfullt fritidstilbud og dermed verne om en ungdomskultur som blir stadig hardere rammet av kommunale innstramninger.
Det er ødeleggende at ungdomskulturen i dag i stor grad blir sett på som en salderingspost i kommunebudsjettene. Ikke bare fordi ungdomstilbudet blir dårligere, men også ved at rammevilkårene for en god og aktiv integreringspolitikk, og til syvende og sist vår demokratiske tradisjon, forvitrer.
Færre ungdomsklubber
Nedgangen i antallet ungdomsklubber er jevn, vi hadde 648 klubber i 2005 mot 747 i 2003. Det tilsvarer en reduksjon på ca. ti prosent på to år, noe som understreker en gjennomgående nasjonal trend.
Minkende kommunale bevilgninger tvinger frem harde prioriteringer som i sterk grad rammer ungdom og deres aktiviteter. Kommunale bevilgningsrammer er ettårige og forhindrer langsiktig planlegging. Dermed foretas det kutt og innstramninger som virker sosialøkonomisk nødvendige i øyeblikket, men som i realiteten har en ødeleggende samfunnsmessig effekt på lang sikt.
Innfallsport til frivillighet
For mange er ungdomskulturen det første møtet med de frivillige organisasjonene. Om det så er gjennom å spille i skolekorpset, være med i fotballaget eller å gå på ungdomsklubben hver fredag; enhver arena der ungdom samles og er kreative på egne premisser er et verdifullt og umistelig uttrykk for engasjement og skaperkraft.
Klarer vi ikke å ta vare på dette, står vi i fare for å miste både ungdomskulturen og de frivillige organisasjonene. De frivillige organisasjonene favner vidt og er i høy grad basert på lokalt engasjement.
Frivillighet Norge anslår at av ca. 110 000 frivillige organisasjoner i Norge er bare 2000 landsdekkende. Totalt omfatter frivillig sektor ca. 115 000 årsverk og en estimert verdiskapning på 3,4 prosent av BNP. Med tanke på den rolle ungdomskulturen spiller som rekrutteringsarena inn mot frivilligheten, er ungdomskulturen mer enn bare en utgiftspost på stramme kommunebudsjetter.
Alle må delta
I vinter avslørte Dagbladet at kun ett av de 288 medlemmene i LOs forbundsstyrer hadde ikke-europeisk bakgrunn. Dette viser tydelig at det etablerte organisasjonslivet i Norge har vanskeligheter med å inkludere dem med ikke-vestlig bakgrunn. Det samme er tilfelle også i deler av de organiserte ungdomsorganisasjonene.
På samme tid viser det seg at ungdomsorganisasjonene som arbeider aktivt med integrering, klarer å snu denne trenden. Dette gjelder ikke minst de brukerstyrte ungdomskulturhusene.
Ungdomshuset X-Ray i Oslo arbeider aktivt for å finne og skolere ledere med minoritetsbakgrunn gjennom sterk grad av brukerstyring og brukerengasjement. De kan vise til en medlemsmasse der seksti prosent har ikke-vestlig bakgrunn - langt høyere enn størstedelen av det tradisjonelle organisasjonslivet. Dette skyldes at ungdomskulturen gir muligheter for enkeltmennesker til å utfolde seg på egne premisser og skape en sosial tilhørighet og fellesskapsfølelse som andre deler av organisasjonssektoren har vanskeligheter med å oppnå.
Kan gi økt innflytelse
Med dette som utgangspunkt er det tydelig at ungdomskulturen, gitt tilstrekkelige ressurser og frihet, kan fungere som en helt sentral integreringsarena og dermed også en innfallsport til det tradisjonelle organisasjonslivet og økt innflytelse i samfunnslivet.
Kampanjen for en egen ungdomslov er en reaksjon på kommunenes gjentatte undergraving av ungdomskulturen, og vil sikre ungdom rett til å utfolde seg på egne premisser innen trygge rammer.
På nasjonalt plan er det stortingspolitikerne som vil ha muligheten til å vedta en ungdomslov. På lokalt plan, derimot, har enn så lenge kommunepolitikerne mulighet til å støtte opp om ungdom ved å legge forholdene til rette for en aktiv og kreativ ungdomskultur.
Teksten over er et leserinnlegg fra Actis Oslo og Ungdom Mot Narkotika som sto på trykk 6.juni 2007. Les også innlegget om ung kultur på Aftenspostens nettsider.
Utviklet av Ulrikke Mathisen UM - mediasenteret og Marius Akerbæk O2Mlab